♥ Såååå artig når en finner en annen blogg med samme "skatt" som en selv har...

... og det gjorde jeg i dag. Jeg var innom den flotte bloggen Re:signert av Signe og fant dette innlegget. Vi fant (eller rettere sagt: det var Emblas elskede som oppdaget den) denne herlige tekannen på min loppebutikk for en tid tilbake. Den har stått til pynt i entreen, men nå har den fått forfremming til spisebordet i anledning påsken. :-) Synes det er artig å flytte litt rundt på ting. Når de står på samme sted så blir de liksom usynlige etter en tid, og når de så blir satt et annet sted så oppdager en dem på nytt.

Det har aldri vært påskekyllingerpynt hjemme hos oss, men jeg liker å pynte med gule blomster. I år ble det chrysantemum.

Og så liker jeg lilla, og med litt alu-folie i koppen fikk manokoppen være blomstervase for denne søte lille St.Pauli øye som jeg har hatt helt siden desember. Hmmm - kan det være et alderstegn - jeg har ALDRI fått en St. Paulia til å overleve så lenge.

Auda, jeg kom visst i skade for å jukse dere litt ang gule kyllinger. To av mine kjæreste eiendeler er disse to kyllingene som er et salt- og peppersett som har vært mine oldeforeldres. De døde lenge, lenge før min tid så disse er nok fra 1800-tallet. De er laget av kritt, og de er hentet fram fra skapet (et med glassdører, så de står ikke bortgjemt altså) kun for denne fotograferingen. Lotta er en skikkelig undersøkelseshund, og spesielt det som står på spisebordet blir hentet ned og (h)undersøkt i alle bauger og kanter når hun er alene. Og ting som kan trille er spesielt attraktivt. Så å ha de innen rekkevidde for henne tar jeg ikke sjansen på.

- Ha en flott lørdagskveld  -