Hehe! Jeg leste akkurat i en blogg at "alle" blogger har Ilse Jacobsen støvler - og at "alle" bloggerne har de til pynt i gangen.
Auda, mine har stått ensom og bortgjemte inne i skapet på soverommet når de ikke er i bruk. Jeg har selvfølgelig hentet de frem og satt de der de skal stå.
Og av glede over å bli hentet fram så klarte de jammen å mane fram regnvær. De har vel lyst på en tur utenfor huset også...... en stund siden sist.
Jeg har det eneste eksemplaret jeg har sett av lysegrønne sådanne, og jeg må fortelle litt om hvordan de havnet hos meg. Det er mange år siden, og jeg var helt intetanende om jeg ble innehaver av de mest trendy støvlene som har vært på lenge - og jeg var nok en av de første i landet.
Det hadde seg sånn at en kollega der jeg jobbet før hadde så pene støvler. Like etterpå sendte hun en mail til oss andre at hun skulle selge de omtrent ubrukte støvlene til halv pris. Vi brukte samme skonummer og jeg kjøpte dem. Hun fortalte at hun hadde fått et par til i bursdagsgave hos døtrene sine. De visste hun ønsket slike og hadde spleiset og var så stolte fordi de hadde klart å få tak i noen sånne i Oslo. Hun ville ikke de skulle vite at hun klart å få tak i slike selv også, og solgte da de hun selv hadde kjøpt. Hmm - tenkte jeg, men sa det selvfølgelig ikke høyt - det var da voldsomt til styr for et par støvler. Altså - støvler er støvler!
Det gikk et par år og plutselig så jeg den ene etter den andre kom i slike høye støvler med snøring - blå, svarte, hvite, røde. Jeg så det stod Ilse Jacobsen pverst på skaftet, og neste regnværsdag så la jeg merke til at det stod det da virkelig på mine også!!!
Så dette var historien omden ene eneste gangen da Embla plutselig var "først" ute med det siste.
PS! Det skjedde noe komisk nettopp! Jeg skrev innlegget før jeg gikk og fotograferte og da stod (lå)yndlingsvesken min rett ved siden av støvlene. Da jeg flyttet vesken så jeg at denne merkelappen hadde tekst. Det hadde jeg ikke lagt merke til før, men til mitt forsvar så må jeg si at den er ikke så fremtredende og med bronsjefarge på brunt så er den ikke så lett leselig heller.
Auda, mine har stått ensom og bortgjemte inne i skapet på soverommet når de ikke er i bruk. Jeg har selvfølgelig hentet de frem og satt de der de skal stå.
Og av glede over å bli hentet fram så klarte de jammen å mane fram regnvær. De har vel lyst på en tur utenfor huset også...... en stund siden sist.
| De er egentlig skikkelig mintgrønne, men det vises ikke så godt på bildet. |
Det hadde seg sånn at en kollega der jeg jobbet før hadde så pene støvler. Like etterpå sendte hun en mail til oss andre at hun skulle selge de omtrent ubrukte støvlene til halv pris. Vi brukte samme skonummer og jeg kjøpte dem. Hun fortalte at hun hadde fått et par til i bursdagsgave hos døtrene sine. De visste hun ønsket slike og hadde spleiset og var så stolte fordi de hadde klart å få tak i noen sånne i Oslo. Hun ville ikke de skulle vite at hun klart å få tak i slike selv også, og solgte da de hun selv hadde kjøpt. Hmm - tenkte jeg, men sa det selvfølgelig ikke høyt - det var da voldsomt til styr for et par støvler. Altså - støvler er støvler!
Det gikk et par år og plutselig så jeg den ene etter den andre kom i slike høye støvler med snøring - blå, svarte, hvite, røde. Jeg så det stod Ilse Jacobsen pverst på skaftet, og neste regnværsdag så la jeg merke til at det stod det da virkelig på mine også!!!
Så dette var historien om
PS! Det skjedde noe komisk nettopp! Jeg skrev innlegget før jeg gikk og fotograferte og da stod (lå)yndlingsvesken min rett ved siden av støvlene. Da jeg flyttet vesken så jeg at denne merkelappen hadde tekst. Det hadde jeg ikke lagt merke til før, men til mitt forsvar så må jeg si at den er ikke så fremtredende og med bronsjefarge på brunt så er den ikke så lett leselig heller.
Så jammen hadde ikke Ilse sneket seg inn enda en gang.
- En fin søndag til dere som titter innom -
