Noen kommer - noen går.....

Tenkte jeg skulle invitere dere inn i hytta vår i dag.

Vi har ei sånn ordentlig hytte-hytte.

Sånn som de var før i tiden. Uten innlagt vann, uten innlagt strøm, vi samler regnvann fra takrenna og har med oss drikkevann hjemmefra.   

Uten strøm og innlagt vann er det ikke varmtvann når vi står opp om morgenen, så her er våre "varmtvannstanker".

Vi varmer opp vann på kvelden og fyller på disse fine termosene fra Kremmerhuset. Fungerer utmerket.

Vi elsker å være der, og terassen på hytta er mitt "jordbærsted".
Da skal klokka helst være "reiseradiotid" og jeg skal ha nykokt kaffe og frokost klar når kjenningsmelodien starter fem over ni. 

Jeg liker forresten så godt det svenske ordet "smultronställe"

- svensk har en del ord som klinger så fint synes jeg. -

trädgård, skafferi .... det klinger litt mykere enn hage og matbod. 

smultron betyr forresten markjordbær, men det var kanske bare jeg som ikke visste det fra før.  



Nei, det er ikke smultron, men årets tyttebær!

Dette kjære halvlitersmålet har vært min tantemors (tanta til mamma - og vi brukte å plukke mye bær sammen når jeg var lita og da brukte hun dette).

Vispen som står ved siden av hører til, og det brukte de å piske eggedosis med. Det ble helt sukker i det lille "glasset" og så rant det sakte ned når de vispet for det er en bitteliten åpning nederst.

Fin, og et veldig kjært minne.

Her står den på ei kjøkkenhylle sammen med ei gammel kaffekvern jeg kjøpte på "loppis" i Sverige.

Ei av tanteungene mine bor i Kongsvinger, og en gang jeg var der kjørte vi over til noen koselige småbyer rett over grensen. Der var vi blant innom et loppis på en låve hvor jeg kjøpte denne røde kverna.

(Jeg er en sånn attpåklatt så jeg var bare to år da jeg ble tante første gang.)

Tilbake til overskriften: Noen kommer....

Jeg har forelsket meg i greengate!

Dette serviset skal bli det nye serviset på hytta, og nå venter vi på at koppene skal ankomme. Asjetter og kakefat er på plass, og så fikk vi den nydelige mugga i gave hos ei kjær venninne.

Ho vet at jeg er glad i mugger, og dette er tredje gangen hun gleder meg med ei pen mugge ♥

... og noen går

Disse har jeg hatt 18-20 år, og da skapplassen er begrenset og det er morsomt med noe nytt (selv om jeg er veeeldig glad i gamle ting), så må noe flytte ut av og til.

Denne gangen ble det disse. De er pakket pent ned i en eske, og vil bli gitt til et loppemarked ved en passende anledning. Får være flink og følge med når det er loppeinnsamling, så kanskje de fargeglade koppene kan glede noen andre. Jeg håper virkelig det.

Til slutt vil jeg vise frem et sovesofa som har vært morfar sin. Den går faktisk an å slå ut slik at det blir en enkeltseng. Her i Narvikområdet kalles en slik en Bjørnfjellsofa. Bjørnfjell er oppe ved svenskegrensen og mange har hytte der, og slike sofaer ble brukt som gjestesenger.

Mamma og jeg tenkte å trekke den opp i nytt stoff for noen år siden, men vi ombestemte oss. Den er så fin som den er, og det er mye morsommere at den er akkurat slik som besteforeldrene mine hadde den. 

- takk for at du tittet innom, ha en fin dag -