Fremdeles forelsket.... ♥♥♥

Jeg abonnerer på KK, og sjefsredaktørens innlegg fremst i bladet leses alltid først. Hun er som ofteste knakende god å ordlegge seg, og noen ganger enda bedre!

I forrige uke var jeg særdeles enig i det hun skrev - nemligt at en kan falle pladask, få bankende hjerte og rett og slett bli forelsket i en interiørting. Når hun skrev om sin elskede stol, tenkte jeg på mitt elskede gulvteppe!

Vi møttes 2. desember 1994! Jeg var i Bodø på jobbreise, og søstera mi bodde der på den tiden. Vi gikk en butikkrunde på ettermiddagen da hun sa at vi måtte innom en butikk som hun visste jeg ville like. Det var mørkt og kaldt, og de som har vært i Bodø en vinterdag, vet at en vinterdag i Bodø er akkurat det. De hadde mye fint der - deriblant noen gamle tepper fra 1920-tallet.

Jeg falt pladask for dette teppet, og bare måtte kjøpe det.

Det var før nettbankens og mobiltelefonens tid så jeg fikk låne telefonen og ringt til min bank og pr. telefon fikk jeg overført penger fra sparekontoen til bankkortet slik at jeg kunne springe til nærmeste minibank og få tatt ut penger slik at jeg kunne kjøpe det.

Dagen etter måtte det ordnes plass på spesialbagasje på flyet til teppet, men alt ordnet seg greit og jeg fikk mitt elskede teppe med meg hjem.

Nå har jeg hatt teppet snart 16 år, og deler vår fjerde bolig sammen. Hvor mange steder teppet har bodd vet jeg ikke. Det er som sagt fra 1920-tallet og opprinnelig fra Iran (tidligere Persia !!)
Som teddybjørnen i Alf Prøyssens vise hvor "håret preller av" etter som tiden har gått så skjer det samme med det elskede gulvteppet mitt.

De hvite flekkene dere ser er ikke støv, men teppet som begynner å miste noe av "håret". Jeg er ganske fortvilet, jeg innser at det kanskje må flytte til et

mindre trafikkert sted.
 - Gjesterommet eller noe sånt, men kanskje klarer jeg å finne et tips et eller annet sted på hvordan jeg kan sette inn litt "hairextension" slik at det fortsatt kan ligge under salongbordet. Jeg er overbevisst om at det - slik som Marianns teddybjørn - trives best der det skjer noe. For som teddybjørnen sa om sine alderstegn: det er mye bedre enn å legges bort et sted, med silkebånd om halsen sin og aldri være med.

- ha en fin tirsdagskveld, og takk for at du tittet innom -